Nyheter
05.01.2023
Havbruksnæringen både vil og kan bidra mer, men det må skje på en måte som sikrer fremtidig vekst og næringsutvikling langs kysten
Regjeringens forslag til grunnrenteskatt i havbruk er fullt av unødvendige snubletråder som på sikt vil ramme vertskommunene og gi lavere faktiske inntekter til fellesskapet på grunn av manglende vekst og utvikling.
28. september annonserte regjeringen på en pressekonferanse et forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruksnæringen. Samme dag ble forslaget sendt ut på høring, med frist 4. januar 2023. Skatten er innført med virkning fra 1. januar 2023.
I tiden etter 28. september har det vært mye skriverier og mange medieoppslag om en havbruksnæring som vegrer seg for å dele av overskuddet med fellesskapet. Det som dessverre ikke har kommet godt nok frem, er at havbruksnæringen ikke sier nei til å dele mer av overskuddet med fellesskapet. Det vi og forhåpentligvis også våre vertskommuner ønsker, er at vi får en modell som fortsatt bidrar til næringens konkurranseevne mot andre land og dermed også lokal sysselsetting, befolkningsøkning og vekst. Vi vegrer oss derfor å slutte oss til en skattemodell som innføres før vi vet konsekvensene av den med så mye usikkerhet
Dersom grunnrenteskatten innføres slik forslaget foreligger nå, vil det få en rekke negative og alvorlige konsekvenser for næring, leverandørindustri og lokalsamfunn. Cermaq mener at den nye skatten må sikre disse områdene:
1. Vertskommunene må ikke rammes negativt
Forslaget fra Regjeringen innebærer en samfunnsøkonomisk omfordeling fra kystkommunene der verdiene skapes til sentrale strøk (stat og større kommuner). Cermaq frykter at en slik omfordeling vil svekke sysselsetting, næringsutvikling og bolyst lokalt, og mener at verdiskapingen som finner sted i kystkommunene må reinvesteres i de lokale private og offentlige aktørene der, for å bidra til lokal vekst og utvikling.
2. Skattenivået må være konkurransedyktig med andre land der det produseres laks
Havbruksnæringen er mobil. I dag produseres det laks på land på flere kontinenter, og flere prosjekter er under planlegging. Laks i sjø er avhengig av naturgitte forhold, og her konkurrerer norsk laks med laks fra både Island, Færøyene, Skottland, Canada og Chile. Med ny teknologi produseres det nå også laks på land. I dag har Norge et skattetrykk for næringen som er sammenlignbart med de andre store produsentlandene. Med innføring av grunnrente vil skattekostnaden i norsk oppdrett bli det dobbelte av landene vi konkurrerer med. Det betyr at det vil bli mer attraktivt å investere i utvikling og vekst i andre land enn Norge, og konkurransekraften til norsk havbruksnæring vil svekkes betydelig. Veksten i havbruksnæringen i Norge vil stagnere, utviklingsprosjekter for økt bærekraft i næringen vil stoppe opp, verdiskapingen vil bli lavere og lønnsomheten vil gå ned.
3. Ny særskatt må inkludere alle leddene i lakseproduksjonen
I skatteforslaget er det kun aktiviteten i sjø som skal skattlegges. Produksjonen i sjø forutsetter store investeringer f.eks. i settefiskanlegg på land for produksjon av smolt, og slakterier for å klargjøre fisk for salg. Mange selskaper har nå lagt fremtidige investeringer i denne type nødvendig infrastruktur på is, på grunn av at man ikke vet hvordan rammebetingelser blir.
Hvis de ulike leddene i produksjonen av laks får ulike skatteregimer settes fremtidige investeringer og vekst under betydelig press. Dette vil true utvikling av næringen og mange lokalsamfunn.
4. Forslaget om ny skattemodell burde vært utredet før innføring, og alternative modeller bør vurderes
Å innføre en slik særskatt før høringsfristen utløper er ikke bare urimelig, det strider med hvordan slike saker vanligvis behandles i Norge; gjennom grundige konsekvensutredninger, god forankring og brede forlik. I dette tilfellet er ikke noe av dette gjennomført, og forslaget har preg av hastverk. Vi mener derfor at innføringen burde vært utsatt til 2024. På denne måten kunne vi unngått usikkerheten som nå er skapt i både havbruksnæringen og leverandørnæringer, og selskapene ville fått forutsigbarhet og tid til å tilpasse seg en ny skattemodell.
Det finnes også andre måter å skattlegge havbruksnæringen på som vil kunne gi like store skatteinntekter, men økt forutsigbarhet for selskapene, og samtidig sikre konkurransekraften til havbruksnæringen i Norge.
Regjeringen har hele tiden understreket at dette er en reell høringsprosess. Nå skal høringsinnspillene gjennomgås før saken skal opp til behandling i Stortinget. Vi forventer at Regjeringen vurderer alle innspill grundig og at det ikke går prestisje i en så viktig sak for mange arbeidsplasser og samfunn. Vi håper også at regjeringen legger frem et forslag for Stortinget som kan gi grunnlag for en bred politisk forankring og en god forutsigbarhet for 50 000 arbeidsplasser.
Hvis norsk havbruksnæring skal kunne bidra med økte inntekter til fellesskapet, må vi sikre at ny skattemodell bidrar til vekst og teknologiutvikling, lokal næringsutvikling og sysselsetting, og ikke legger inn snubletråder som på sikt vil gi svekket konkurransekraft og lavere inntekter til fellesskapet.
