Løsningen finnes i havet / Den sosiale utfordringen

En grønnere metode - fra laks til kompost og alger

Cermaqs "Think Green"-kampanje har som mål å minimere avfall og optimalisere ressursbruken for alle.

Næringsstoffer fra laksenæringen kan gi gode vekstvilkår for tang, som igjen kan brukes som fôr til fisk. Å transformere lakseavføring til kompost bidrar til å forbedre jordkvaliteten for lokale bønder.

"Vi er alle en del av et fellesskap, og vi tror vi må finne måter å jobbe sammen gjennom initiativer som gir merverdi for alle," sier Berta Contreras, teknisk sjef i Cermaq Chile

“Vi forstår at vi er en del av et økosystem, og vi tror på å invitere våre leverandører og nabosamfunn sammen med andre interesserte parter for å finne gode måter å bruke ressursene på”

–Berta Contreras, teknisk sjef i Cermaq Chile

A greener way from salmon to compost and seaweed 01
Slam lages av lakseavføring og fôrrester. Sammen med et lokalt kompost-selskap gjør Cermaq dette avfallet til naturlig kompost som kan brukes til å berike landbruksvekster eller tilføre næringsstoffer til skogplantingssoner eller parker.

Fra slam til kompost

Kompostprosjektet initiert av Cermaq Chile tar i bruk ressurser som ellers ville gått til spille og går ut på å gjøre fiskeslam om til gjødsel for jord. Dette er også en måte for Cermaq å knytte seg til lokalsamfunnet og gi noe tilbake

Slam

= en gjørmelignende blanding som består av fiskeavføring, fiskefôrrester og fuktighet

«Jeg er veldig glad for dette initiativet som er et stort bidrag til miljøet og samfunnet vårt. Å se at Cermaq bryr seg om landet vårt og dets lokalsamfunn har også vært en hyggelig overraskelse for oss. Vi er takknemlige for at selskapet har opprettet kontakt med oss og med våre miljøbevisste barn", sier Nancy Alcahual, lærer og miljøsjef ved Luz y Sabre skole.

A greener way from salmon to compost and seaweed 02
Den første komposten som ble generert fra dette prosjektet ble levert til Luz y Sabers skole i Cancura, som ligger nær settefiskanlegget Rahues.

Ettersom slam oppstår som en del av prosessen i lakseoppdrett, er dette den perfekte muligheten for Cermaq til å minimere avfall og beholde verdifulle ressurser i kretsløpet.»

Kompostprosjektet er et eksempel på hvordan vi ønsker å jobbe sammen med partnere og samfunnet rundt oss for å sikre disse målene, sier Contreras.

Lage naturlig kompost

Et lokalt chilensk kompost-selskap samler inn organisk avfall fra lakseoppdrett og omdanner det til kompost. Dette naturlige gjødselet brukes deretter til å berike landbruksvekster eller tilføre næringsstoffer til skogplantingssoner eller parker.

– Først vurderer vi kvaliteten på slammet som må oppfylle visse krav. Vi må definere om det er vått eller tørket, vanninnhold i prosent og mengde produsert per måned og år, for å sikre at vi tilfredsstiller regulatoriske krav, sier Contreras.

Hos det lokale kompost-selskapet blandes slammet med et nødvendig strukturmateriale, som sagflis, for å oppnå en forhåndsdefinert konsistens. Det går gjennom en naturlig modningsprosess og sluttproduktet overvåkes av SAG (Agricultural and Livestock Service), for å godkjenne søknad for bruk i landbruk.

Prosess

  1. Slam blandes med strukturmateriale
  2. 6-8 uker i en beholder med streng temperatur- og oksygennivåkontroll, resirkulerende varmluft
  3. 2 uker modning ute.
  4. Ulike typer kompost kan lages, avhengig av sikting.

Hvis vi regner på det, gir 12 tonn slam blandet med 6 tonn strukturmateriale som sagflis omtrent 5,4 tonn bruksklar kompost. Det betyr at fra 100 % slam får du 30 % kompost. 40 % av den resterende blandingen føres tilbake i prosessen for videre bruk.

“Jeg tror vi kan gjøre store ting sammen. Slår vi oss sammen kan vi motivere disse barna til å få et stadig grønnere hjerte”

–Nancy Alcuhal, lærer og leder for miljø ved Luz y Saber skole

Livets sirkel med tang og tare

Det er den samme tankegangen om å være en del av et økosystem som førte til tareprosjektet drevet av Cermaq Norway og Folla Alger. De to selskapene forsker for tiden på de gjensidige fordelene som tare og oppdrettslaks kan nyte godt av.

"Vi skal dyrke tang i samproduksjon med oppdrettsanlegg. På denne måten blir utslipp av næringsstoffer fra oppdrettsanlegget absorbert av tangen og vårt fremtidige mål er at tangen kan brukes til energiproduksjon eller til dyrefôr", sier Torben Marstrand, administrerende direktør i Folla Alger.

Folla Algers mål er å utvikle integrert havbruk og en bærekraftig driftsform knyttet til alle oppdrettslokaliteter, samt å produsere nok tare til å bli leverandør av norskproduserte fôringredienser.

Hvor grønt er det?

Dette prosjektet er fortsatt i en tidlig fase, men småskalaforsøk indikerer at opptil 50 % av nitrogenet kan fjernes fra avfall som oppstår fra lakseproduksjonen. Videre kan tare bidra til betydelig CO2-fangst. 1 km2 kan ta opp 3000 tonn CO2 årlig, tilsvarende det årlige CO2-utslippet til 250 dieselbiler.

Fordelene med tang

  • Alger binder CO2
  • Alger reduserer det miljømessige fotavtrykket til fiskeoppdrett ved å absorbere næringsstoffer
  • Mer effektiv bruk av arealer som allerede brukes til produksjon
02 Future feed Fetured image
Sintef Ocean er ansvarlig for FoU i tareprosjektet hvor NTNU og Nord universitet også deltar. Cermaq skal drive lakseproduksjonen på stedet og Folla Alger er ansvarlig for taredyrkingen.

Tare, tang, alger – de nye ingrediensene

Nye ingredienser har ikke så stor innvirkning i havbruk i dag, men det betyr ikke at situasjonen ikke vil endre seg.

"Det er så mye spennende utvikling på gang akkurat nå. Alle ønsker å gjøre noe med utfordringene og CO2-utslippene knyttet til dagens fôr", sier Marstrand. "Akkurat nå er mikroalger og insekter det vi har studert mest, men jeg tror at andelen «nye ingredienser» i fiskefôr vil øke år for år.»

Og grunnen til at han mener dette er ikke bare det politiske fremstøtet for denne utviklingen, men også fordi næringen selv har erkjent at det er et stort potensiale for å øke bærekraften på dette området.

Vil du lese mer?

03 alling to get better featured image

Samarbeid for å bli bedre

Å engasjere seg i internasjonalt samarbeid er nødvendig for å skape rammer og avtaler som kan bidra til å sikre at oppdrett er bærekraftig